Kineserne har et dyr for hvert år, det går i sykluser med en stamme på 12 dyr. 2016 er apens år.
Jeg tror for meg blir 2016 "Tingenes år", fotografisk sett. Det er merkelig med det, skal man lytte til det man liker og kanskje stagnere eller skal man stadig utfordre seg og bevege seg utenfor komfortsonen? Det er jo der magien er, sier de. Jeg tror en god blanding er det beste. Gjøre mye av det man liker for å holde på gleden. Og så presse seg selv til å gå utenfor det behagelige av og til for å komme seg videre og oppleve noe nytt. Ikke minst lære noe nytt.
Ofte opplever jeg selv bilder med personer som subjekt som mer spennende enn bilder der kun ting er avbildet. Iallfall til å begynne med. Bruker jeg litt tid på bilder, er det som regel ikke person eller objekt som avgjør om et bilde brenner seg fast i hukommelsen eller ikke. Hvem husker vel ikke den fantastiske paprikaen, avbildet mesterlig av Edward Weston?
Nylig så jeg en kort film om tyske Jessica Backhaus (http://jessicabackhaus.net/movie.html). Det vekket fascinasjonen for ting, og ikke minst tisynelatende uvesentlige ting, på nytt.
Kanskje jeg av og til kommer til å flette inn "menneskelige element". Det er et råd jeg fikk for mange år siden av Morten Andersen som jeg kom til å tenke på igjen for noen dager siden. Det må da være en perfekt løsning på problemet: å kombinere begge deler og attpåtil gi bildet et ekstra lag. Nesten som et kinderegg.
