Dette kunst-intervjuet er kopiert inn her på bloggen i eit anfall av dårleg impulskontroll, og eg seier med ein gong unnskyld, men kunne ikkje dy meg. Intervjuet er narrativt vil eg tru.
«Performative konstruksjoner på Noplace.
I NN sin utstilling «Beyond the veil» på Noplace har han tonet ned de narrative og dokumentariske sidene ved sitt eget prosjekt, og vektlagt fotografienes tvetydighet. Vi har snakket med NN om utstillingen og forholdet mellom performative elementer og fotografi i de nye arbeidene hans.
Jeg viser et lite utvalg fra serien «Beyond the veil» som tar for seg kjønnsroller og seksualitet. I dagens samfunn fremstår disse begrepene som flytende og jeg ønsker at publikum gjør seg noen tanker rundt hvordan oppfatningen av disse skiftende og komplekse problemstillingene forandrer seg med tiden på bakgrunn av sosiologisk, kulturell og økonomisk forandring.
Arbeidene dine befinner seg ofte innenfor det vidstrakte begrepet «iscenesatt fotografi», ofte med modell, i nøye iscenesatte og til tider konstruerte omgivelser, men over de siste årene ser det ut til at performative elementer har blitt mer sentrale i arbeidene dine. Er dette en beskrivelse du kjenner deg igjen i?
Absolutt. Det starter med situasjonen foran kameraet, altså der vi begge er tilstede, som er en performativ situasjon i seg selv. Det performative for meg handler om konstruksjon, hvor også de narrative elementene spiller en rolle i hvordan publikum forholder seg til bildet. Jeg ser på det som en katalysator for videre fortolkning. Gjennom de tvetydige scenarioene skapes det ikke bare en subjektiv relasjon mellom verket og betrakteren, men også en refleksjon rundt subjektets forhold til fotografen og de sosiale implikasjonene som er knyttet opp mot fotografering i seg selv. Det er også i gjenkjennelsen av bilde som konstruksjon at ideer om motivets og kunstnerens idegrunnlag når frem.
Utstillingen er den første soloutstillingen fra din hånd i Oslo siden utstillingen «Plucked» på MELK i 2010. Hvordan vil du selv beskrive utviklingen i ditt eget kunstnerskap i lys av disse to utstillingene?
Jeg jobber for så vidt fra den samme plattformen, ved at jeg iscenesetter tvetydige motiver, men det narrative elementet er tonet betraktelig ned. I mine nyere arbeider er jeg i større grad opptatt av at det oppstår en ambivalens hos betrakteren hva angår fotografiske sjangere, opphav og troverdighet, snarere enn i det narrative. Og som en naturlig følge av det jeg sa angående konstruksjonen, er også det dokumentariske uttrykket i stor grad fjernet.»
Sitat slutt.