Forrige helg satt jeg på toget gjennom vinterlandskapet på Vestlandet, toget nærmet seg Voss. Jeg hadde hatt noen fine dager til fjells med flotte naturopplevelser og fine turer med famile og venner.
Nå satt jeg på toget, slappet av og hørte på musikk mens jeg så ut gjennom togvinduet. Der ute raste bildene forbi i en endeløs strøm.
Plutselig ble jeg bevisst at jeg opplevde de mer som en rask følge enkeltbilder enn som noe sammenhengende. Det var nesten som jeg kunne høre lukkerlyden av et kamera. Jeg hadde allerede mobilen i hånden, så det var bare å ta det fram og følge lukkerlyden i hodet.
Det beste kameraet er det du har med deg (fritt etter Chase Jarvis).
Musikk: Y'Akoto
