Alltid kjekt å få blomar. I beste fall takkar dei for seg etter ti dagar. Kronblad fell på kjøkenbordet. Eg oppdagar ei ny verd som eg oversåg då tulipanane var på sitt finaste. Eg undrar meg alltid over kva det er som bestemmer form og linjeføring på det som veks opp av jorda (eller steinullmattene). Uansett er det stort å oppleva det, og å meditera litt over det store i det små. Sett i eit større perspektiv er livet til ein tulipan berre litt kortare enn mitt eige, så kva fyller eg det med? Det er på tide å slutta å krangla med kona.
