Den lyse åstida nærmar seg, og kva passar vel betre enn å henta fram haustlege snapshots for å minnast det som var.
Å ha ein hang mot det melankolske er mennskeleg og normalt. Å laga bilete med mørke stemningar kan gje ei god kjensle. Det er for det meste sjølvterapi.
Filene er nokre år gamle, og eg vil og slå eit slag for det å sjå seg tilbake. Sjå seg tilbake og drøyma om haustmørket.
