Vi mennesker er flinke til å bare huske de fine ting.
At det regnet nesten hele sommeren er det ingen som ønsker å huske. Men de to dagene det var strålende fint er det bildet ungene (forhåpentligvis) sitter igjen med når de en gang tenker tilbake på den tiden. Og det er også her det blir en åpning for at dette kan bli interessant for andre enn mine egne unger.
Den selektive hukommelsen vår og de fine blaff av inntrykk vi av og til har fra fortiden.
Jeg printet bildene ganske små, rev de ut slik at de fikk frynsete kanter og tonet de deretter i kaffe; dermed ble det en liten nostalgisk boks med minner. Litt juks kanskje, men hva gjør man ikke for å samle på gode minner.
